Spennvidden i et menneskets følelser er forunderlig. Vi føler så mye, men hva føler vi? Interesse, glede, tristhet, overraskelse, sinne, frykt, skam, avsky og forakt. De ni grunnfølelsene er ikke småtteri. Alt dette skal vi liksom ha plass til inni oss? Sprekker vi ikke snart?
Latter også på grå dager. Av og til går det – å ha plass til noen av følelsene samtidig. Vi er glade og forventningsfulle: Skolearbeidet går fremover – om enn i sakte fart. Du har kanskje blitt bedt med på tur for å lete etter blåveis, og kjenner at sola varmer. Noen spiller “ER” på Wordfeud, og har tenkt på deg. Bilen er nyvaska. Barna kommer inn døra etter skolen og viser stolt at de har forstått matteoppgaven. Og så har du det skikkelig gode som skjer – når latteren i den andre enden av telefonrøret minner deg på at du kan være deg med noen, og allikevel finne smilet på en grå dag. Inni alt det der har vi kanskje følt både glede, interesse og overraskelse.
Å svinge i utakt. Andre dager er vi bare lei av småting som går skjevt. Mens kaffen smaker sølevann, det ser ut som et grustak i gangen (vaske? orker ikke!), og brunosten setter seg fast i ganen, synker smilet lenger og lenger til bunns. De større tingene er det litt vanskeligere med. Det snører seg sammen i oss, og får fram frykten, sinnet og tristheten når kroppen ikke vil det vi vil fordi vi er slitne eller syke eller når minstemann blir mobbet på skolen – og ingenting skjer for å gjøre noe med det. Interessen kan låse seg halvveis fast, og også hente frem sinnet fordi kampen for at barn på asylmottak skal bli synliggjort og kampen mot nedskjæringer i psykiatrien synes så blytunge å kjempe. Og så har du skammen som også kan følges av forakt og avsky – den usynliggjørende følelsen, som gjør at vi vil ha på oss masker både inne og ute fordi vi føler oss feil – vi skulle vært annerledes – ikke sånn, men sånn… (ser du ikke for deg det temmelig misbilligende blikket vi gir oss selv av og til?) Men det er heldigvis ikke sånn at vi sprekker i dette følelseskokeriet som er livet. Av og til finner vi ikke balansen, men noen ganger gjør vi også det, og klarer å holde både sorgen og overraskelsen i samme rom og tenke at ingen av dem utelukker hverandre. Allikevel sier dette noe om alt vi til daglig kan kjenne på, kjempe med, glede oss over og bli sinte for.
Min dag har stort sett spunnet rundt overraskelse; over å finne ut at en dag kan være så mye forskjellig. Konklusjonen er vel at sorger og gleder, dype eller grunne – virkelig svinger i utakt hånd i hånd. Hvordan har din dag vært?
___________
Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget med andre!
