Du ser jeg går med rak rygg. Tenker kanskje at du vet hvem jeg er. Jeg går forbi deg, ser du sitter der med slitent blikk. Tror jeg vet hvem du er. Vi tenker om hverandre. Du er den med motet. Den tålmodige. Sterke. Personen som lett røres av vakre øyeblikk. Den trassige. Den håpefulle. Den som ofte virker trist. Kan vi egentlig. Noen gang. Forstå hverandre fullt ut? Tre frem ansikt til ansikt. Fullt synlig i morgenens nye og utforskende lys. Kanskje. Kanskje ikke. Skal vi tenke at vi kan oppdage alle hemmeligheter – det som er usynlig? Da ville det skjulte bli borte. Det som i øyeblikket får oss fra punktum til spørsmålstegn. Fra påstand til forundring. For hver dag har vi muligheten til å se noe nytt i en annen. Du i meg. Jeg i deg. Stopper vi å undre oss, kan det spontane og vakre bli borte foran øynene på oss. Sakte gli ut av hendende våre slik som gressletten fylles av vått dugg og tåke.  Det kan kjennes litt ut som å miste retning. Og mål. Hvordan holde fast på det hemmelighetsfulle uten å bruke masker? Jeg vet ikke. Det er dager da jeg ikke orker å undre meg. Da jeg er for sliten til å engasjere meg i noe som helst. Min måte å forsøke  å unngå maskespill på da, er å tenke at disse dagene er. Og skal få lov til å være. Uten at jeg skal forsøke å gjøre de annerledes. Men det kjennes jo litt ut som å gå seg bort. Både bort fra seg selv og andre. De dagene. Men de kan også få glimt av noe godt. Ikke alltid, men av og til. Selv om jeg ikke orker å gi, kan jeg ta i mot. Blikk og ord. Våger jeg å åpne opp, kan verdifulle og lette dryss av gjenkjennelse og gjenklang strøs over meg.  Gjenkjennelse kan gi klangbunn for gledesrop. Men også klagesang. Men alltid står vi der. I en tosomhet. Alltid er vi mer enn det synlige.