Gjemt. Skjult. Sett bort fra. Glemt. Hemmelig. Løynt. Utelatt. Fortrolig. Navnløs. Hentet frem igjen. Halvt tilstedeværende i egen kropp. Halvt gjemt bort i tankens skyggebaner. Du har fått et bad i sort vann. Lyset absorberes. Gjør vannet uleselig. Natten har besøkt deg med sin lange og vide, svarte kappe. Har lagt seg rundt deg, og blitt værende. En stund. For så å å gi motvillig slipp i det du sakte løftes opp og plasseres blant andre. Klar for å bli fremkalt. For å få klart blikk. Sakte, men sikkert sees en mer tydelig og fremtredende kontur av et ansikt. Mørke øyne og liten nese. Deretter kropp. Markert skulderparti. Tynne fingre. Ovalt ansikt. Et gammelt bilde av deg. Du ser rett frem. Har halvlangt, mørkt hår. Fargefoto. Du tørker sakte, men håret ditt ser fortsatt nyvasket og fuktig ut. Du blir varsomt hentet ned. Det knitrer i papir. Sider blir snudd. Plastlommer blir åpnet. Du blir lagt nedi. Har fått din plass. I en eviglang rekke av andre. Denne siden er din. Du står på skuldrene til de som har kommet før deg. Lager plattform for de som kommer etter. Uunngåelig, og allikevel har du et valg. Kan velge din egen vei. Mot demring eller mørke. Mot klare eller duse farger. Gjemt bort eller fortrolig. Åpen eller lukket. Taus eller talende. Blind eller seende. Nærværende eller fraværende. Eller et eller annet sted. Midt mellom alt. På vei. Til å ane bak lukkende setninger. Lese åpne ord. Lete mellom linjene.  Holde deg nært nok til å våge. Tilstedeværende nok til å kjenne hva du kjenner. Og samtidig gi rom. Til deg. Til andre. Til livet.