Jeg er blant dem som i bloggs form påpeker viktigheten av de tingene du nevner at du ikke står på barrikadene for. Mer fysisk aktivitet er en bra ting, men det forutsettes at det legges vekt på glede, mestring og kroppsbeherskelse. Den gammeldagse gymmen er en mobbearena der dem som ikke utmerker seg får et dårligere og dårligere forhold til egen kropp. Vi må tenke nytt slik at det blir morsomt for alle, så kan dem som har idrettstalent få utmerke seg på deres premisser uten å ødelegge for gleden til dem som ikke elsker slikt. Større valgfrihet kan være en måte å sørge for at flere får et godt forhold til fysisk aktivitet.

Jeg tenker at vi kunne hatt godt av mer barnlighet og lek i hverdagen; mer latter og humor – gjerne i kombinasjon med bevegelse. Trasketurer – det begrepet likte jeg:) Min erfaring er at skal jeg finne tilbake til en trivsel som kanskje aldri har vært trivelig, må jeg se på de minste steg som store nok. Tusletur på Huk med grilling, labbegåing langs fortauene i nabolaget, gåing til bussen og til vennefest, hagearbeid og svømmemoro en god sommerdag. Det er vel bare fantasien som setter grenser.

God søndag til deg, mormor!

Hofteskudd; Hadde trivsel alltid gått foran, hadde kanskje ikke aktivitet og gym blitt en “burde”… Det hadde vært fint. Selvsagt handler det også om andre faktorer. Hvem som formidler trivselen, om man er trygg nok på seg selv til å vite og si i fra om egne grenser, om rammene er gode for å fange opp og anerkjenne også det som kan sees på som “små bevegelser” osv. Selv om jeg kjenner at aktivitet og bevegelse er forbundet med mye negativt for min del har jeg stor tro på kaffekoppen og tur i godt lag som starten på noe annet; virkelig:)

Gamle ugle; jeg tror ikke på gymtvang, og tenker at hadde jeg hatt språk for hva jeg ikke likte, klarte/synes var ille, og visste at det nyttet å si ifra, skulle jeg gjerne gjort det. Samtidig synes jeg det er trist om aktivitet og bevegelse er noe som for alltid skal være stemplet som “fælt”. Jeg har virkelig tro på at bevegelse kan være godt for kroppen når den igjen er mottakelig for andre erfaringer, men jeg har ikke tro på å presse dette fram. Det beste med å bli voksen er vel å i hvert fall ha lov til å sette grenser for seg selv.

Å skulle “trene bort” følelser er ikke lurt, tror jeg; det er vel sjelden lurt med unngåelse – selv om vi gjør det fordi vi føler vi må eller ikke klarer noe annet. Samtidig; jeg har tro på en sakte tur i parken med en god venn på vonde dager – for å få litt lys både fra sola og andre.

Trivsel? Det må bli bevegelsestrivsel. Som dans, trasketurer og sykling, for eksempel. Men bevegelse er nødvendig både for kropp og hjerneceller.

Ha en flott dag :-)