En rød tråd?

Det er et nytt år. 2018. Jeg smaker litt på det. På ett vis er det litt overveldende med så mange blanke ark uten en eneste strek på. Jeg kan få et ørlite hint av prestasjonsangst. Hva om jeg ikke klarer å fylle dagene “riktig”? Få sekunder senere korrigerer jeg meg selv og tenker at de valgene jeg tar for året kun til en viss grad er styrt av meg selv. Jeg kan ta imot eller skyve vekk mennesker jeg møter. Jeg kan åpne og lukke øyene for det gode og vonde som skjer. Jeg kan ta valg jeg ønsker å leve etter både helhjertet og halvhjertet. I hverdagen kan jeg av og til velge å være distansert og nær. Utover dette er mye styrt av livet selv, og livet har en god porsjon usikkerhet. Det er mye jeg ikke vet verken om dagen i dag eller imorgen. Noe i meg kjenner at det også er godt med slik blankskurt og nypussa hverdag. Å starte på’n igjen. Lete seg frem. Ikke vite hvor hverdagen tar helt veien. Lene seg inn i det ukjente. Det jeg ikke vet hva er eller hvordan vil se ut. Det er ikke alle dager usikkerheten møter velvilje og undring i meg. Noen dager kjennes usikkerheten mer ut som en pest og plage. Men i dag tar jeg imot denne usikkerheten. Tenker at den gjerne kan få være en rød tråd i året som ligger foran. Jeg skal møte opp. I livet. Og lene meg inn i det usikre og ukjente. Puste inn og puste ut. Tenk om håpet nettopp viser seg i det ukjente!

10 months ago

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *