Delbart og holdbart håp



Håp har blitt et ord for alle anledninger. Jeg håper jeg vinner i lotto. Jeg håper eksamen går bra. Jeg håper jeg ikke stryker på førerprøven. Jeg håper hun er like forelska i meg som jeg er i henne. Jeg håper det går bra med leilighetssalget. Vi sier ordet flere ganger i uken. Håp har blitt en del av hverdagsspråket vårt på en måte som gjør at vi kanskje ikke alltid reflekterer så mye over det.

Jeg har lånt en håpsfigur av en kollega, og satt og så på den i dag. Tenk på alt arbeidet som kreves for å finne håp av og til. For noen handler det om liv og død. Jeg håper jeg lever så lenge at jeg får se barnebarnet mitt. Et potensielt lysglimt i en tøff sykdomshverdag. For andre kan det andre om uutholdelige følelser. Jeg håper jeg orker å holde ut all angsten. Kanskje vil følelsene være litt mer håndterbare imorra? Jeg håper jeg kan få familie en dag. Kanskje er det et håp om å være i gode relasjoner? Det finnes mange typer håp. Noen av disse håpene er holdbare. De går ikke av mote. Forsvinner ikke med juletreet. De tar oss ned på jorda, holder oss fast og viser oss en liten sti, fuglesang selv om snøen ligger kald og våt, en lysning midt under trekronene. Jeg har mine håp. Du har dine. Det hender at vi møtes og kan lene oss på hverandres håp. Håp er delbart når vi gjenkjenner noe som gir mening for oss.

10 months ago

2 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *