Å gjøre det umulige, mulig

Tenk om det var så enkelt? Å sette én enkelt strek. Umulig. Umulig. Mulig. Det hadde vært fint. For det hender jo innimellom at tankene kjører seg fast i et spor, og da følger ofte følelsene med i runddansen. Det å traske inn og ut av samme mønster når vi blir frustrerte, sinte eller redde, er helt menneskelig. Vi gjør det sikkert hver eneste dag både hjemme og på jobb. Det fasinerende er at vi også kan bruke et annet ord for å illustrere det samme. Ordet er en hjelp til å “låse opp” mønster. Dette ordet kan også bidra til å skille mellom det mulige og det umulige. Ubevisst. Ubevisst. Bevisst.

Et helt banalt eksempel: jeg kan irrritere meg over ord eller uttrykk som gjentas i hver andre setning: Liksom, altså, nja, vel osv. Det gikk opp for meg her en dag at jeg gjør akkurat det samme selv (selvfølgelig gjør jeg det). Mitt ord er kanskje. Jeg bruker det oftest når jeg skriver, og vet at det er en konsekvens av at jeg er småredd svart/hvit tanker. Likevel, jeg tror jeg skal forsøke å bruke det sjeldnere fordi det kan dekke til mine egne meninger noe jeg ikke synes er OK. Poenget mitt er: det jeg vet om (hos meg selv) kan jeg gjøre noe med, det jeg ikke vet noe om (hos meg selv), gjør noe med meg. Det er en enkel læresetning som det innimellom er særdeles vanskelig å benytte seg av. Husk da: Det at en strek over én bokstav ser ut som forskjellen mellom Galdhøpiggen og en liten fartshump betyr ikke at det er enkelt å nå fjellet med stor F. Det betyr at mulighetene ofte er større enn vi ofte tror selv, og at vi trenger hverandre for å se oss selv fra utsiden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


− three = 3