Frykten og den blå frosken

Bildet er laget av Lisa Aisato, og gjengitt med tillatelse.

Dette er dessverre ikke et eventyr. Det er sjelden jeg roper høyt og sterkt om et tema. Kanskje er det slik fordi jeg sjelden har behov for det, eller fordi jeg veldig sjelden våger. Den siste uka har fått meg til å tenke på dette. At jeg liker meg best bak sceneteppet. At jeg beundrer de som står i rampelyset, ytrer sin mening med ydmykhet, klokskap og tydelighet.

Noen dager er det slik at verden kjennes nærmere. Det kan handle om Paris, Syria, Sri Lanka eller Oslo. Et blikk, en fortelling, sterke inntrykk som gjør at verden kommer tettere på. Vanligvis, i hverdagsdonten, er det så lett å tenke på mitt eget lille liv. Det kommer jeg selvsagt fortsatt til å gjøre, og i perioder er det mer enn nok å forholde seg til. I tillegg er det ett tema som alltid uroer og bekymrer meg i krig, konflikt og uro, og ett tema som gleder meg når jeg snakker om tilhørighet: barna. De er jeg villige til å løfte stemmen for.

Bare de siste ukene har det blitt skrevet viktige artikler om disse små. Både om barn som forteller uten ord: Hvorfor oppdager vi ikke overgrep mot barn?, og om barn som forsvinner/blir kidnappet: Tusenvis sporløst forsvunnet fra Sri Lanka. Dette er barn med utrygge hverdagsliv. For mange er det så utrygt at det ikke går an å drømme om noe annet, noe bedre. Om drikkevann og mat midt i et goldt landskap av krig og ruin. Om varme hender som stryker over kinnet blant knuste flasker og frykt for de som skulle være så nære, så nære. Uka som den vi akkurat har lagt bak oss gjør meg ettertenksom og bekymret, engasjert og varm. Den blå frosken er kanskje derfor et viktig symbol. På håpet, drømmen, det underfundige, barnet. Fordi barn er vår levende påminnelse om sårbarhet, undring og tilstedeværelse. Tar vi barnet på alvor, er vi i nærheten av å ta livet på alvor. Kanskje er det et provoserende spørsmål. Det får så være: er det slik? Tar vi barnets virkelighet og erfaringer på alvor? Svaret er antakeligvis både ja og nei.

3 years ago

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *