Fra fjellsky til fjellfolk

IMG_20141005_190059

Det begynte for endel år tilbake. Min manglende fasinasjon for fysisk aktivitet. Det er ikke godt å si akkurat hvor eller hvordan det startet. Likevel, min erfaring er at gode opplevelser og mindre gode opplevelser kommer både i fellesskap og i ensomhet. Utfoldelse sammen med andre, også kalt gymtimer, kunne imidlertidig vært mer preget av lek enn systematisk opplæring og felles krav om klatring, kasting og løping. Så, der har du et lite stykke Norge på 80-tallet da jeg var barn. Min oppskrift i møte med meg selv idag er lek, nysgjerrighet og undring. Plusser du sammen disse tre, så tror jeg at mestringen vil komme halsende etter med rød sløye rundt halsen og flagg.

Mellom den gang da og i dag finnes det et nysgjerrighetspunkt. Noe eller noen har fått meg til å bevege meg et godt stykke, bokstavelig og billedlig talt. Jeg har vært fjellsky; grudd meg til fjellturer jeg ikke har hatt forutsetning for å vite hvordan ville bli, virkelig ikke kunnet fordra å bli andpusten (les: oppoverturer = høy puls), kjent på manglende mestringsfølelse og observert meg selv, både innenfra og utenfra, i et lite hyggelig humør. Høres det ikke ut som et supert turfølge? Ut på tur, ofte sur. Med og uten kvikklunch. Jeg hadde heller ikke syntes det var særlig gøy å dra på tur sammen med meg.

Kanskje er det å dra det litt langt å si at jeg har blitt fjellfolk, men jeg har funnet glede, nysgjerrighet, fjellro, og noen flere hakk med utholdenhet på tur. Jeg har kjent på mestringsfølelse, gått korte og lengre turer i fjellet, nytt stillheten og fargene, og riktig kost meg med å kunne hyle som en femåring i møte med iskaldt fjellvann nå i helga. Generelt har jeg kjent meg som en utfordrer i møte meg meg selv. Jeg har utfordret fjellskyheten min, og har ønsket et mer avslappet forhold til naturen. For min skyld. Og kanskje litt for andres også. Jeg tror rett og slett at jeg har blitt en bedre turkamerat både alene og sammen med andre.

Har du noen opplevelser med fjellet, tur og fysisk aktivitet som du vil dele?

Comments

  1. koffeine says:

    Så fint, Maria! Jeg gikk (ble dratt med) mye på fjellet om sommeren da jeg var liten. Var ikke alltid like ivrig under planleggingen av turene, men alltid veldig fornøyd da vi først var ute på tur.

    Ellers hadde jeg også en periode der jeg ikke var særlig opptatt av fysisk aktivitet. Litt fordi jeg hadde kjørt meg altfor hardt i slutten av tenåra. Men så fant jeg ut at jeg ville trene igjen for at kroppen min skulle tåle bedre lange lesedager, og for å motvirke at vintermørket skulle gjøre meg tung og trist. Med den innstillingen fant jeg veldig mye treningsglede. Og jeg likte veldig godt å merke hvordan kroppen ble sterkere og jeg ble gladere. Nå, etter svangerskap, fødsel og permisjonstid, prøver jeg å finne fram til den samme gleden igjen. Og finne noe som fungerer i hverdagen for meg. Det er viktig 🙂

    1. Maria says:

      Jeg synes det er fint å høre om innstillingen/opplevelsen din knyttet til treningsglede. Den skulle jeg gjerne hatt mer av akkurat nå. Siden i sommer har jeg funnet mye motivasjon til noen uteturer, men nå når høstmørket setter inn er det jammen ikke helt enkelt å “holde koken”.

      Ønsker deg gode høstdager, Koffeine!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


three + = 6