Når det lysner.

Jeg har ikke julestemning i år, og tenker at det er helt i orden. Jeg har kjent på lukten av juletre og tenkt på jul. Gått på ski og sett snølandskapet utfolde seg i vakker vinterprakt. Pakket inn gaver, og sendt ut julebrev for første gang. Adventstida har brakt med seg gode møtepunkt, engasjement og takknemlighet for varme mennesker, for at jeg er i jobb, og ikke minst – en glede over å ha funnet tilbake til sangen – noe jeg har lengtet etter og ønsket meg i mange år. På toppen av det hele ligger en uro. Jeg er usikker på hva den handler om, og tror den ber om å bli tatt hensyn til. Uro pleier å være komplekst og diffust for min del. Noe jeg ikke får helt tak i. Nettopp derfor tror jeg at jeg finner gjenkjennelse i diktet jeg skrev for en god stund tilbake. Det setter ord på uroen min uten å treffe eller bomme! Med gode ønsker for ferie- og fridager i jula som kan være både lette og tunge.

Når lyset tennes
blir mørket skjøvet en anelse til siden.

Som om lyset vil si:
jeg er her,
du ser hvor lite krefter jeg bruker
likevel er jeg
tydeligere
sterkere
og mer tilstede
enn natten.

Der mørket overfaller oss
med sylskarpe våpen,
tar lyset av seg skoene
vandrer rundt i sokkelesten,
tenner jordens små og store katedraler
og avventer vår oppdagelse av lysets tilstedeværelse
Der kulden viser seg
gjennom millioner av frostpustende menneskers
maraton etter busser, trikker og tapt tid
setter lyset seg kun tett inntil
og varmen
– kontakten –
opprettes umiddlebart.

4 years ago

4 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *