Om bygging av gode reir

Dette blogginnlegget består av tanker, ferskt tenkt. Ferskvare med andre ord. Jeg lurer på om du noen gang, på jobb, skole eller hjemme har blitt frustrert over små og store prosjekt noen gang? Det kan være nyttårsforsettet som gikk i vasken. En oppgave på jobb som du ikke gjennomførte slik du (i ditt kloke og stille sinn) hadde tenkt at du ville gjøre for å få størst mulig utbytte. Eller et mål om å bli tydeligere i møte med andre mennesker som rett og slett endte opp i en sausete røre hvor du forsvant mer for deg selv. Du kjenner kanskje igjen de tankene som kan komme når noe går annerledes enn det som var tenkt? Litt ufarlige tanker kan være: “Nei, nå går alt rett vest”, ” “Kunne ikke dette gått litt bedre – det er jo ingenting som går som det skal om dagen.” Andre tanker rammer oss litt hardere: “Dette får jeg visst heller ikke til å fungere”, eller “Jeg er håpløs”.

Spørsmålet mitt er: hvordan snur vi det vi kan oppleve som “nederlag”, som kun ender med at vi tenker negativt om oss selv, til noe litt mer konstruktiv? Jeg tenker ikke at vi  skal tenke falskt positivt; “Dette går så fint, så”, eller “Det er alltid et lys i enden av tunnelen.” Falskt positive tanker fører i hvert fall ikke meg noe godt sted. Jeg blir bare enda mer frustrert. Mitt alternativ de siste ukene har vært å undre meg over om jeg, og kanskje også andre, i møte med denne typen tanker og opplevelser har en forståelse av at vi kun kan nå målet (kunnskap, fremdrift, engasjement) på ÉN måte. Kan det være slik at det finnes flere måter å dra lærdom på når noe ikke går som vi ønsket? Ja, det er et ledende spørsmål. Tygg litt på følgende tanke: Hvordan kan kunnskapen du tilegner deg under en “rett-vest-hendelse” gi deg viktig informasjon – vise deg en annerledes læringsbane enn du har reflektert rundt tidligere?

La meg ta nyttårsforsettet som gikk i vasken. Dette var kanskje ikke det forsettet som skapte mest motivasjon i deg? Hva med å ta en ny runde å tenke gjennom hva som faktisk skaper fremdrift og energi hos deg? Kanskje det er noe annet enn det alle andre gjør? Hva er dine motivasjonspunkter? Eller oppgaven på jobben. Kan det hende at du sitter igjen med en annen type kunnskap enn du selv hadde forventet? Du har kanskje fått kompetanse på hvordan håndtere konflikter? Eller sett at du både liker å gi og få tilbakemelding på den eller den måten. Hvem har sagt at ikke den kunnskapen er verdifull for deg, kollegaene dine eller familien din? Og det målet om å bli tydeligere som tilsynelatende bare ble rot. Kan det hende at andre rundt deg opplever deg som tydeligere selv om ikke du synes det selv? Hva ville skje om du spurte spesifikt om tilbakemelding for å høre hvordan andre opplever din tydelighet? Kort oppsummert lurer jeg på hvilke konsekvenser det får for tankene og følelsene våre å oppdage at det som ikke gikk som vi hadde tenkt, kan gi andre læringsbaner som handler om engasjement fremfor opplevelse av nederlag.

________________________
Fotoet er hentet herfra, er laget av Lisa Aisato, og gjengis med tillatelse.

Comments

  1. gamle ugle says:

    Viktig tema dette. Treffer meg midt i arbeidshverdagen min, hvor jeg forsøker å formidle til studentene mine at det ikke alltid handler om rett eller galt.
    I en tid som vår, hvor målstyring, målrettehet og resultatorientering dominerer, kan det være vanskelig å tåle å havne i grøfta. Lett å oppfatte det som et nederlag. Men, som jeg og mine kolleger sier til studentene; det gror blomster i grøfter også. Og kanskje var du ikke på rett vei? Kanskje skal du et annet sted, enn du opprinnelig trodde?

    Ønsker deg en fin søndag –

    1. Maria says:

      Kjære deg, spennende å høre at studentene møter klokskapen din – troen på prosesser, og “underveis-tanker”. God uke!

  2. hofteskudd says:

    Jeg tror du er inne på en god trend i å øke bevisstheten om at konstruktiv kritikk finnes overalt og er en konsekvens av alle handlinger – bevisste og ubevisste. Jeg tror det “bare” handler om å – i hverdagens kjas og mas – klare å løfte blikket fra vårt naturlige kritiske, og tildels ofte negative, narsisstiske blikk på egen innsats og til å se potensialet i handlingenes potensielle erfaring og kunnskap. Det er noen gode ting du er inne på her 😉

    Flåsete sagt er det litt som å innse at verden går ikke mot deg, det er bare at du blir servert potensiale til å vokse og utvikle deg. Og det er jo en god ting 😉

    1. Maria says:

      Åh, takk! Potensiale i handlingene, til vekst og utvikling – godt beskrevet!
      Og så er det “bare”,da. Hvordan skal vi klare å løfte blikket fra vår egen, til tider svært kritiske, beskuelse av egen innsats?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


− 1 = six