Tanker fra en flink pike som vil være god nok

Tida min er stort sett fordelt mellom arbeid og fri. Både arbeidstid og fritid er fylt med engasjement, noe som kjennes godt. Jeg får jobbe med tema jeg synes er viktige og som jeg ønsker å bruke tid på. Et spørsmål som er viktig for meg akkurat nå er i tillegg hvordan engasjement kan kanaliseres slik at arbeidstiden ikke flyter inn og fyller store deler av fritiden? Dette har jeg liten erfaring med – å sette grenser og være tydelig. Papirbunken bærer jeg sjelden på hodet slik bildet viser. I stedet er papirhaugen stappet hulter til bulter inn i hodet. Et lite mini-byråkrati. Av og til kommer papirene ut som små, gule lapper på jobb eller huskelapper på mobilen som MÅ(!) skrives ned til neste arbeidsdag. En sjelden gang fyller tankene også hodet slik at de tar fra meg nattesøvnen. Resultatet? En stykk sliten meg med poser under øynene. Spørsmålet om engasjement og grenser er derfor ganske ektefølt om dagen. Jeg kjenner det på min egen kropp.

Det hjelper selvsagt ikke å være flink pike, så skulle du til å foreslå det som “løsning”, blir det dessverre ingen mozartkule på deg. Flinke piker putter bare en ekstra skrivebok på toppen av bunken, er fornøyde med at det går an å balansere så mye på en gang helt til bunken faller ned, og den flinke piken møter “veggen”. Slike vegger skal man aldri ta lett på. Det er en grunn til at den møter oss så hardt og i en fart som gjør at vi blir slått ut. Ingen har planer om å møte på slike vegger, likevel er det mange som opplever den. Derfor er jeg opptatt av hvordan det skal gå an å ta vare på seg selv her og nå, i arbeid og fritid, slik at vi får tid til å forbruke egen energi, og også fyller nok på. Jeg vender stadig tilbake til dette med å være god nok, og konstaterer kanskje like ofte at jeg strever med det og ikke helt finner veien ut av flink-pike-skinnet mitt. Samtidig tenker noe i meg at dette er en vei det tar litt tid å gå. Har man vært flink pike i snart 30 år (jada, jeg drar på åra som alle andre…), tar det mer enn noen uker å snu på femøringen. Tips til nedbyråkratisering i eget hode på fridagene, og oppjustering av tiltak som gir bærekraftig energi mottas derfor med takk.

___________________________________
Bildet ovenfor er hentet herfra, og gjengitt med tillatelse.

Comments

  1. Christine says:

    Alle er så forskjellige og trenger forskjellige ting, så jeg tør ikke komme med noen direkte anbefalinger. Men jeg kan dele noe av det jeg vet er viktig for meg selv når engasjementet raser avgårde!

    Det ene er å ha noen ting – det trenger ikke være mer enn en eller to – i løpet av en uke der jeg vet jeg får kommet ut av tempoet i mitt eget hode. Det kan være alt fra en kveld med ei venninne, til kafébesøk eller teater. Jeg kan gjerne snakke om de tingene som gjør meg stresset, men konteksten må være slik at den innbyr til kos og hygge. Hvis dette hyggelige er noe som har vært planlagt litt på forskudd gjør det også at jeg kan kjenne på i forkant av uka at den kommer til å være noe mer enn jobb, og det synes jeg kan være godt. )Spontane ting er også stas, men de skaper ikke de følte ”lufterommene” når man ser frem mot en uke.)

    Det andre er å trene. Det hjelper meg til å komme ut av tanker og stress og ”restarte”.

    Det siste jeg gjør er kanskje litt mer ”flink-pike”-aktig, i den forstand at det er regler jeg har laget og som jeg er forholdsvis streng med å følge. 1) Jeg skal alltid ha minst en fridag i uka, selv på det travleste. 2) Hvis jeg har en veldig travel periode spør jeg meg selv: hvor lenge er det greit for meg at dette varer? Finnes det noen utsikt til at den veldig travle perioden tar slutt? For min del kan en slik periode godt vare over tid, men da må jeg vite cirka når den kommer til å slutte. Og hvis jeg ikke vet når det kommer til å bli bedre, tar jeg noen grep for å bedre situasjonen der jeg er: er strengere på når jeg legger arbeidet fra meg. Er ekstra påpasselig på å fylle enda litt mer opp med små ”hyggeøyeblikk” som gir en annen energi enn jobb utover i uka.

  2. AnnaKolstad says:

    Du får fram poenget ditt og skriver det bra! Jeg skjønner absolutt hva du mener selv om jeg selv ikke er så erfaren i arbeidslivet og bare har jobbet ett år før jeg begynte å studere. Allikevel kjenner jeg meg igjen i det bildet hvor man bare har alt for mye i hodet av gangen og aldri får det ut og hele tiden får inn nye ting.

  3. Maria says:

    Takk for at dere deler!
    I dag blir det bare en kort, felles kommentar – men jeg setter pris på at dere skriver om deres refleksjoner i møte med meg og teksten! Det kan nok fort komme flere tekster innenfor samme tema, tror jeg.
    God lørdags ettermiddag til dere;)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


× four = 16