Rausere, tydeligere, og mer rampete

Blogginnlegg nummer 200 skal kanskje være litt ambisiøst, på en u-ambisiøs måte? Det synes i hvert fall jeg. Bloggen er fire år om ikke så alt for lenge, og jeg har mye å takke den for. Dette har vært et sted for å prøve ut tekstene mine, og ubevissst forsøke å vende meg av med en litt for stor trang til å skrive i metaforer. Jeg har funnet frem til noen ord, og forkastet andre som ble for utydelige. Jeg har blitt inspirert, og vet også at andre har latt seg inspirere innimellom. Jeg har oppdaget mange fine medskribenter, og har funnet frem til en skrive – og formidlingsglede som har min egen form og farge, og jeg trives med den. For meg er det godt å se at språket endres, og at flere nyanser kommer til.

Når jeg ser bakover, har jeg også lyst til å undre meg litt fremover. Peke på hvordan jeg selv ønsker at skrivingen og jeg som person skal utvikles (ikke strebe mot, men heller skrive eller leve mot). Av og til treffer jeg mennesker som er så rause med seg selv at de klarer å ha både god takhøyde ovenfor seg selv samtidig som de er både tydelige og litt rampete. Denne typen mennesker treffer meg som regel i magen – ofte på en god måte, og er det litt vondt, så er det likevel fint å bli berørt. De forundrer, overrasker, og gleder. Jeg har tidvis vært litt usikker på om jeg har rom i meg for å utvikles i den retningen. Det er noe med det vi så inderlig ønsker å bli, men ikke alltid makter å få til. Men – jeg har egentlig bestemt meg. For at jeg skal utvikle litt mer av alle de tre egenskapene, og så får vi se etterhvert. Som dette bildet av Lisa Aisato handler mine ønsker om å finne sommerfuglen på toppen, og lufte den litt. Jeg vil utforske hvordan noen av disse bandasje – eller dorullstrimlene (!) kan falle av uten at jeg blir helt gele i knærne, men bevarer bein i nesa.

Jeg tror vi mennesker har godt av å bli rausere med våre egne og andres feil. Vi kan oppøve en tydelighet som gjør at vi mener det vi gjør og står trygt i dette (jada,- det er også fint å kunne forandre mening hvis det finnes gode argumenter). I tillegg har jeg alltid tro på at vi kan bli litt mer rampete slik at vi får mot til å gjøre det vi har lyst til, men ikke helt tør slik at vi bevarer barnet i oss. Har du noen egne erfaringer eller tisp å komme med for mine u-ambisiøse, ambisiøsiteter?

______________________________________

Bildet ovenfra er hentet herfra, og er gjengitt med tillatelse.

Comments

  1. MT says:

    Gratulerer med blogginnlegg nr 200. Eg har hatt gleda av å fylgje deg ei god stund og du leverer alltid kvalitet i orda dine.
    Lukke til med nye innlegg !

    Marieklem

  2. Maria says:

    Kjære Marie!
    Takk igjen for gode ord.
    Ønsker deg gode dager i uka som ligger foran!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


eight − = 5