Om konkretisering av hverdagsøyeblikk.

Velsignet er de enkle ting. Knasingen fra et knekkebrød. Smaken av ost. Helt vanlig gul ost. Av et merke jeg ikke husker. Den syrlige og søte klementinen. På en lys blå tallerken med blå blomster. Alt kommer som en reaksjon på en dag fylt til randen av inntrykk og møter med ukjente og kjente mennesker. Sosialt overstimulert er to sentrale stikkordene for denne dagen. Det har også vært ganske mange ord i dag. Noen av ordene når ikke helt inn. De blir for strukturerte og kalde. Andre ord derimot. De som beskriver opplevelser - forsøker jeg å holde litt tak i. Det er ordene som kommer på innsida, som er erfart og gjenkjennelige. Og jeg tenker: "disse skal jeg ikke glemme." Det går opp for meg at øyeblikkene i løpet av dagen gir muligheter for å nyskrive historier. Kanskje er det en slags hverdagsmystikk i det enkle. I det å sitte en fredagskveld og spise knekkebrød med gulost. Med klemmentin som garnityr. Det høres kanskje stusselig ut, men akkurat nå er det helt fint. Jeg tygger på de skarpe kantene, kjenner havregryna mot tunga og merker at dette konkrete og akk så hverdagslige er fint. Jeg skal ingen steder. Kanskje i seng etterhvert, men ingenting annet. Jeg er der jeg er. Akkurat nå. Jeg kan lengte mot noe mer. Som kreativ skriveglede for eksempel. Men jeg slår meg til ro med at skrivegleden faktisk er tilstede. Den materialiserer seg gjennom ord og tekst akkurat nå. Og dermed blir den synlig for meg. Jeg kan kjenne på lite bevegelse og kreativitet, men har kanskje et lite stykke arbeid å gjøre for å forsone meg med at jeg ikke skal trenge å tilpasse meg inn i en eller annen form. Når det kommer til skrivingen holder det for meg å bare være akkurat nå. 

Comments

  1. MT says:

    Så fint å lese på tampen av ein dag med inntrykk frå sorg og glede og stille kveld for meg. Kvardagsøyeblikk.
    Godnattklem

    1. Maria says:

      Sender over en god klem til deg, Marie!

  2. gamle ugle says:

    Takk for en nydelig tekst. Og glødende bilde. Mye sanselighet her –

    Jeg tror på å finne sine egne former.

    1. Maria says:

      Takk for gode ord, gamle ugle.
      Å finne sin egen form og farge er ikke helt enkelt, men jeg tror det finnes en form. For meg også.

  3. Carina says:

    Du skriver så inderlig godt. Og sant. Jeg må lese tekstene dine to ganger, ikke fordi jeg ikke forstår, men fordi ordene er så fine. Takk for at du deler:)

    1. Maria says:

      Carina, velkommen inn hit, og takk for gode ord!
      Så koselig at du legger igjen en kommentar, så får jeg mulighet til å oppdage bloggen din også!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


eight + 6 =