Kropp.

Aller først en liten påminnelse om at du kan følge bloggen min på facebook her inne.

Temaet for denne bloggposten er:

Å samarbeide med kroppen.

Vi strekker, bøyer og tøyer. Frustreres og forundres over begrensninger og styrker. Presser oss og fristes til å gi opp. Kjenner på krefter i armer og bein og utmattelsen som kan komme sigende. Skammen og undringen går side om side. Vi kritiserer oss selv og tar i mot komplimenter. Vi spiser og lar være å spise. Ser med et misfornøyd blikk eller smil i speilet. Kjenner gleden som sitrer og sorgen som spiser oss opp. Holder magen inne i frykt og puster dypt inn i behov for luft. Vi klemmer og skyver unna. Stryker og holder fast. Vi strever for å passe inn fordi noe, noen eller vi selv har fått oss til å kjenne på utenforskap på et eller annet vis. Først og fremst er det kanskje dette vi leter etter mulighetene til: vi vil veldig, veldig gjerne være oss selv – akkurat slik vi er.

Spørsmålet som opptar meg nå om dagen er hvordan det går an å møte seg selv med litt mer takhøyde også når det kommer til kropp? Når skal vi vise litt mer varsomhet fremfor å pøse på med nedsettende ord og sammenlikninger? Vi klarer oss ikke uten kroppen. men jeg tror likevel at mange av oss har et ambivalent forhold til kroppen og kan ha en tendens til å rakke ned på den. Kanskje det heller kunne være en ide å forsøke å samarbeide med den? Finne ut av hva vi trenger og hva vi vil bort fra. Hva som gjør oss godt og inspirerer oss? Hva som gir kroppen krefter og liv, og hva som tømmer oss for alt engasjement. Hvor og hvordan kan vi finne de gode ordene om kropp? Ord om grenser og utfoldelse – de som lar oss være den vi er og der vi er her og nå. Her er noen tips som snakker både bredt, rørende og godt om kroppen.

Kroppen min er et blogginnlegg som traff meg da Koffeine skrev det for en stund siden og det treffer meg fremdeles. Hun beskriver balansegangen mellom frustrasjonen og ønsket om å ta imot kroppen og hun skriver om den på en vakker måte. Villkatta skriver om utfordringene rundt kropp og kroppsbilde her. Til sist vil jeg anbefale deg bloggen til Diktugla og blogginnlegget om alle fortellingene kroppen har å si oss. Hun har skrevet flere gode dikt om kropp – blant annet dette. Til sammen opplever jeg at disse tre bloggerne bygger rom for og beskriver kroppen som det den er: en viktig informasjonskilde, utfordrende for mange av oss og vakker. Spørsmålene jeg sitter igjen med er ganske store: Hva er godt med denne kroppen og hva utfordrer? Hvordan kan vi oppmuntre hverandre til å være tilstede i egen kropp? Og hvordan kan vi godta at vi er der vi er og den vi er?

______________________________

Legg gjerne igjen en kommentar eller del innlegget med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

Comments

  1. Mormor says:

    Å være tilstede i egen kropp virkelig vite og kjenne at denne kroppen, kranglevoren og sær som den er, er min, en del av mitt jeg,og vite at det er helt ok, ser ut til å bli vanskeligere etter hvert som “idolene” hausses opp og perfeksjonskravene stiger.
    Å være tilstede i egen kropp, her og nå krever mot, øvelse og tid, tror jeg. Modning kanskje?
    Selvaksept er viktig, både på det fysiske og psykiske plan. Og der kommer det også spørsmål om raushet mot seg selv inn.
    Når det gjelder mine medmenneskers kropp, pleier jeg å la dem få ha den i fred. Rose det som er vakkert og tie om resten. Stort sett. For der er det også snakk om aksept og raushet.
    Godta? Hm … har jeg ikke skrevet litt om det, foran.
    Kroppen krever sitt rom og sin stemme. I livet. Har man tiet den ihjel over tid, kan det nok komme et lyskespark eller to som kjennes langt inn i sjelen i etterkant. Tror jeg.
    Noe mer en dette vet jeg ærlig talt ikke. Men aksept og raushet både ovenfor sin egen og andres kropp, tror jeg hjelper et stykke på vei.
    Ha en fin kveld 🙂

    1. Maria says:

      Det er lett å komme med en slik “i dagens samfunn…”, men jeg gjør det nå likevel. I dagens samfunn er det en stor utfordring å tenke at kroppen vår er god nok. Perfeksjonskrav er noe som endres fra tidsepoke til tidsepoke, og jeg undres over hva som har fått oss til å høyne standarden, tyne oss slik at vi må slite og streve mest mulig og der idolene vi ser opp til kun lar oss sitte igjen med en potensiell dårlig samvittighet og selvforakt. Når det er skrevet, tror jeg du har helt rett i det du skriver om kroppen og modning. Skulle jeg valgt tre ord som står for det jeg tenker vi trenger å jobbe med når det kommer til kroppsbilde og det å være god nok måtte det bli de ordene du bruker her: raushet, godhet og aksept.

  2. gamle ugle says:

    Dette fikk meg til å tenke litt på at kroppen som både subjekt og objekt. Kroppen er både det stedet vi er plassert i, hvor vi opplever verden, sender ut og tar inn. Samtidig er kroppen noe synlig, et skall, et ytre. Kanskje er det ubalanse her, noen ganger, jeg vet ikke?
    Dette er et tema som det er skrevet mye om, i farten kommer jeg på Liv Duesund som har skrevet om kropp og selvoppfatning, og Karin Sveen, som skriver om kroppen i kulturen, i boken Den kultiverte lidelse. Veldig interessant.

    1. Maria says:

      Når du skrev kommentaren din kom jeg til å tenke på en kunstner, Anthony Gormley, som tar utgangspunkt i menneskekroppen i sin kunst. Der opplever jeg i høyeste grad at jeg kan se både på kroppen som et objekt – gjenstand for mitt blikk, men også som subjekt – gjenstand for empati og handling. Takk for tips om forfattere! Jeg håper å kunne se nærmere på dette en gang.

  3. koffeine says:

    Et godt og tankevekkende innlegg, Maria! (Og takk for link til mitt innlegg, det setter jeg pris på.) Det er viktig, det du tar opp. For meg er det viktig å rett og slett fjerne inntrykk utenfra som gjør at jeg føler meg dårlig. Jeg sluttet å lese såkalte “kvinnemagasiner” for lenge siden, og jeg holder meg unna alt av blogger som har et overdrevent fokus på trening og spesielle typer superkosthold. I stedet leser jeg blogger og bøker som fokuserer på andre og viktigere ting – som din! Samtidig må man jobbe med egne holdninger til egen kropp, tror jeg. Være grei mot seg selv, fortelle seg selv at man er mer enn bra nok. For det er man jo!

    Ønsker deg en fin søndag!

    1. Maria says:

      Du har så mange fine tanker om dette, Koffeine! Jeg tenker helt instinktivt at jeg ville hengt de opp på veggen slik at jeg kunne lese de ofte. Selv om dette er utfordrende, så opplever jeg en ro og godhet i måten du møter dette på.
      God mandag til deg!

  4. gold price says:

    Jeg synes det er helt idiotisk at kun tynne, små jenter skal få være modeller og reklamere for ting og tang. Liksom, hvorfor kan ikke folk som er litt større og faktisk ha en figur og form på kroppen som normale folk har reklamere for slike ting. Ja, jeg hadde jo selvfølgelig også ville vært modell om jeg va så tynn som det de er, men det ødelegger folk å se at kun modell tynne jenter kan gå ï slike klær.Vi jenter har et utrolig press på oss for å være “perfekt”. Vi må konstant se oss i speile for å se hvordan vi ser ut og passe på at alt er på plass sånn som det skal være. Vi på passe på å ha den “rette” kroppen og de “rette” klærene hele tiden, og det er ikke alltid like lett. Folk er byggd opp forskjellig. Noen er kraftige og bygger muskler og andre har en helt annen forbrenning og blir utrolig lett tynn trenger kanskje bare å trene et par ganger for å se resultater. Folk er forskjellige, men det er ikke alltid så lett å innse det, og det vet jeg utrolig godt selv! Men jeg kommer aldri til å gi opp på det jeg vil mest av alt. Jeg kommer til å stå på å være sterk uansett hvor vanskelig det kommer til å bli og det burde dere også gjøre!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


six − 2 =