Du skal tro du er noen

I bevegelse. 

Å gå fra noe som er kjent til det som er ukjent, er utfordrende. Fra ganger og trapper hvor det alltid er noen å hilse på og slå av en prat med går veien til noe jeg ikke vet hva er. Fra student til arbeidstaker er min utfordring akkurat nå, men jeg kan ta valg som setter meg istand til å mestre overgangene. Jeg skal innrømme at det ikke alltid kjennes slik – at jeg skal klare å drive prosessen videre, men jeg er ikke veldig urolig for dette ukjente. Jeg har vært her før og vet at noe legger seg til rette hvis det jobbes med.

Engasjementet som veiviser.

Jeg har gått fra å skrive på en artikkel og masteroppgave som har gitt meg mye (ja, jeg er veldig glad i å skrive), til å bevege meg utenfor de rutinene som vanligvis bekrefter engasjementet, viljen og gløden min. Nå skal jeg “selge” egen kompetanse, kunnskaper, engasjement og interesseområder gjennom CV og søknader. Jeg har ikke tenkt på det på den måten før – at jeg skal gjøre meg selv synlig gjennom å si “Jeg er…”, “Jeg liker…”, “Med meg som ansatt får du…” (Kanskje særlig denne siste setningen får meg faktisk til å smile og gå på videre fordi jeg vil tro på at jeg har noe å tilby). Slike konkrete setninger som jeg bruker nå utfordrer jantelovens mange undertrykkende påstander, og jeg merker at det gjør noe med meg. Jeg må virkelig gå inn i tenkeboksen for å finne de ordene som er med på å beskrive meg selv som person. Å gå fra å tenke “Du skal ikke tro at du er noe…” til å skrive “Som fagperson er jeg opptatt av…”, gir meg mer å stå på. Jeg blir tydeligere for meg selv. Det føles sunt. Godt. Skulle jeg fulgt den første setningen ville grunnen smuldret bort under føttene mine. Det er undergravende og ikke minst usant å skulle forsøke å gjøre seg selv til “ingen”. En realistisk grunn er den som baserer seg på hvem jeg opplever å være. Det som engasjerer meg forteller meg noe om hvem jeg er. Dette har vært en liten oppdagelse for min del og har bidratt til å styrke motet og fylle på stå-på-viljen. 

Spørsmålet jeg sitter igjen med – det jeg blir nysgjerrig på – er hva som bidrar til å styrke motet ditt i overgangsfaser du har vært eller er i? Er mot noe som blir styrket utenfra, eller blir motet primært styrket innenfra? Og hvordan?

______________________________

Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

5 years ago

8 Comments

  1. Spennande tid for deg dette, og ikkje minst krevande. Eg er framleis i omstillingsprosessen frå å vere student, til å vere i permisjon, til så plutseleg til å vere i jobb, så veit litt korleis det er.
    Noko som hjelper meg er å rette meg opp i ryggen. Bokstaveleg talt rak i rygg, ut med brystet, opp med haka. Ved å endre haldning fysisk, er det som om eg kjennes modigare, sterkare, tryggare.
    Så kvar gong eg er i ein utfordrande fase, om dei er ein periode i livet, eller ein enkelt situasjon, så minnar eg meg heile tida på å vere rak i rygg.

    Lukke til, eg er sikker på at dette mestrar du fint, og at du veks endå litt meir 🙂 God klem!

    1. Ja, det er spennende tider.
      Med holdningen kommer kanskje også pusten? Den er ikke alltid enkel å få med seg i svingene.
      God klem tilbake til deg!

  2. Hei, jeg har lest dette innlegget ditt flere ganger. Spørsmålet du stiller til slutt utfordret meg virkelig. Jeg trengte å tenke litt på det, før jeg skrev en kommentar til deg, dvs nå.

    Mitt umiddelbare svar er: ikke gjør som jeg har gjort. Med det mener jeg at jeg har ignorert at jeg manglet mot, så til de grader, og bare gått på med krum hals. Jada, jeg er en av dem som har hatt et langt og vellykket karriereliv, inntil nå.

    Generelt sett har jeg alltid vært indre motivert. Har vært flink til å konstruere motivasjon inni meg selv også, når den ikke umiddelbart var der.
    Men jeg har vært altfor dårlig til å merke hvor redd jeg var, at det var mye jeg egentlig ikke turte. Jeg har jo klart meg, men i det lange løp kan det straffe seg å være for tøff og tankestyrt.

    Vær så snill, ikke les dette som en klagesang. Jeg gjorde det jeg kunne, for meg selv. Som vi alle prøver å gjøre, tror jeg, ut fra det vi opplever i de ulike situasjonene vi er i. Vi har forskjellige utgangspunkt, og egentlig må vi erfare selv, kjenne det på kroppen så og si, for at vi skal lære hvordan dette er, på et litt dypere plan. Tror jeg.

    Takk for et utfordrende og flott innlegg.

    1. Gamle ugle,
      takk for at du skrev denne kommentaren – jeg leser den ikke som en klagesang.
      Det er et utfordrende og viktig svar – å lytte til seg selv.
      Jeg tror som deg at det å være tankestyrt ikke alltid er det vi trenger i overganger som utfordrer.
      Det er virkelig utfordrende å skulle lytte innover, forsøke å ikke tvinge frem motivasjonen, men søke litt varsomt etter det som gir liv, bevegelse og engasjement.

  3. Først og fremst ønsker jeg deg lykke til.
    Men jeg må si at jeg blir like stum av beundring hver gang jeg ser disse bildene. Lager du de selv?
    En fin søndag kveld til deg Maryathome. 😉

    1. Takk, mirapisani!
      Nei, disse bildene er ikke mine. Det er Lisa Aisato som illustrerer disse (de er vakre og tankevekkende), og jeg har fått tillatelse til å bruke bildene på bloggen min.
      Du finner en link til hjemmesiden hennes nederst i blogginnleggene:)

  4. Dette innlegget var fint å lese i dag, jeg har nemlig hatt første dag i ppu-praksis, og merker det er krevende. Det du spurte om til sist må jeg bruke litt tid på å tenke over. Satte i gang noen prosesser. Jeg ønsker deg lykke til i tiden framover, Maria!

    1. Å, masse lykke til, Ine!
      Jeg skjønner godt at første dag i ppu-praksis er utfordrende.

      En liten påminnelse herfra: du er god og det betyr mye at du finnes!

      Alt godt for praksis!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *