Mot til å skape?

Ønsker jeg ferdige svar? Ville jeg likt at noen hadde forhåndsprogrammert livet slik at svarene var gitte, ferdig snekret, og spikret opp på en plakat slik at jeg kunne se de hver morgen jeg gikk ut døra? At jorda er rund, sommerfugler har vinger og kan fly, eller at bøker er sammensatt av en usannsynlig mengde med opphugde trær er en ting. Men hva med selve Meningen? Lyset. Hvordan det reflekteres når jeg morgentung og trøtt ser opp i taket klokken nulltotretti, og ikke forstår hvorfor ikke sauene kan hoppe litt raskere over gjerdet. Livet, og måten det av og til beveger meg to skritt frem og tre tilbake på  som enten gjør at engasjementet bobler eller får frem et ønske om at gulvet kan åpne seg under meg. Mørket, og de hemmelige bevegelsene og ukjente skattene som følger med, og samtidig skjuler seg. Ville jeg ønske at det var ferdige svar der også? Innimellom, ja. Helt ærlig, nei.

Rollo May‘s tanker om mot oppmuntrer til en oppdagelsesreise, men jeg vil tro at flere er enige i at det finnes diverse adjektiv som til tider kan beskrive denne reisen (les: livet) langt mer treffende enn spennende (det er bare å skrive sin egen lille adjektivfortelling midt i støv & rot,  hvorfor-spørsmål, avbrutte studier, slitsomme timer, kafferike kopper, fragmenterte og også til tider solfylte dager). Men han skriver i hvert fall om å “ta møtet med ingenmannsland, trenge inn i en skog der det ikke finnes opptråkkede stier, en skog ingen har kommet tilbake fra for å vise oss veien.” (Mot til å skape, 1994: 10). Denne bloggen handler egentlig om dette. Å leite seg fram på ukjent grunn, ro ut på uoppdaget hav, og se hvor bevegelsene (i livet) fører.

Et lite “note to self” som kan være både nyttig og nødvendig: husk at mot ikke er av den statiske arten.

___________________________

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

6 years ago

3 Comments

  1. Ja,av og til ynskjer ein dei ferdige svara,at nokon tek valg for ein og at vegen framover er rett og oversikteleg. Men så er det dette med å utforske,finne alternativa og muligheitene,stå sånn passe trygt på eigne bein til å finne ut kva veg ein vil gå,som kanskje tek nokre svingar og som du påpeikar to steg fram og tre tilbake innimellom.

    Bra å bli minnt på at mot ikkje er statisk,iallefall når motet ikkje er på topp:)

    Ynskjer deg ei god veke.
    Marieklem

    1. Kommentarene dine rører meg!

      Motet er langt fra på topp, men så er det visst ikke statisk…
      Veiene blir av og til gjort om til små stier som er særdeles vanskelige å se.
      Retningsangivelse og kart er noe jeg gjerne skulle fått delt ut, og samtidig ikke.

      Ønsker deg også en god uke!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *