Pianissimo.

Vi går lange veier. For å komme frem dit. Der sorgen favner dypt. Gleden rekker høyt. Og livet leves nært. Andres stemmer kan gi trøst. Til å våge egen stemme. Lenge før vi er fremme.

Noen steg mot lyset. Andre mot mørket. I en sakte bluesduett. Beveger vi oss. Som små og store. Bølger vi mot hverandre. Pianissimo. Mot en strand med myk grunn. Hvite sandkorn. Vi setter oss ned. Kjenner havduften. Saltet har festet seg som et tynt, trofast lag til huden. Blir værende noen timer. Vi finner frem konkylien. Legger den varsomt mot øret. Lar tiden gå. Og tonene åpnes opp. Løftes frem. Til rommet på innsiden.

Fortsatt Pianissimo men mot Mezzo Piano. Og rommet som en gang nesten ikke fantes. Har blitt til et sted der flere toner med ulik styrkegrad får plass. Og jeg har gått fra virkelighet. Inn og til drømmer. Og går i dag mot en virkelighet som også inneholder drømmer.

7 years ago

2 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *