Fortolkningens tryllestøv

Ordene når nesten frem til tankene mine. Stopper like før jeg forsøker å uttale de.
Munnen blir tørr. Stemmen forsvinner. I dag. I morgen er det kanskje annerledes.
Noen dager vinker de i det de farer forbi i et stille tempo.
Lydløst. Lavmælt. Sakte. Taust.
Andre dager svever ordene vektløse gjennom luften.
Faller som hvite fjær ned på hard asfalt. Mykt mot hardt.
Kanskje også oppklarende. Eller opprivende.
Formuleringer. Setninger. Oppbygning. Borte.
Usynlighetens kappe pakker seg rundt meg.
Faller jeg?
Blir jeg stående? På kne?
Ord holder meg sammen i sømmene.
Tas de bort, tres tausheten nedover hode og hjerte.
Fortolkningens tryllestøv har dalt over meg. Gjør meg matt. Sliten.
Hva ser jeg? Hva ser du?


Kilde fotografi:

8 years ago

  1. Kjære deg og takk!

    Teksten minner meg om et dikt jeg har skrevet: Stille stille i mitt indre.
    Liker tekstens undring om tankene, ordenes vandring, følelsesskapenheten og ytring, eller ikke ytring..
    Ord eller ikke uttrykkte ord kan gjøre noe med oss, på samme måte som følelsene.
    Følelsene kommer for å berøre oss, de er flyktige og like fort som de kommer kan de forsvinne igjen. Sånn er ordene også tenker jeg, både de ord som kommer ut og de som forblir usagt av en eller annen grunn.

    1. Takk selv,Lone!
      Jeg synes ofte det er mer bevegelse i undringen enn i svarene.
      Kanskje av og til mer å finne i spørsmålene.
      Det er ikke alle ord som er dekkende nok til å beskrive livet slik det er,
      men ord gjør alltid noe med oss.
      Som du skriver så kan ord berøre.
      De kan bevege, varme, støte bort og favne inn.

      Jeg vil gjerne høre diktet ditt en gang!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *