Barn berører noe i oss
som fort kan glemmes
og legges bort
i alle våre tanker om effektivitet og prestasjon

Blant juleglitter, visakort og pepperkakehjerter med melisskrift
finnes fortellinger om
skapelse og undring
som sakte omskrives
på nytt og på nytt
til å bli en ny livshistorie
spunnet ut fra vår egen
Sårbare og skjøre,
blir erfaringer tatt med videre år for år
og spinner tråder av håp og bevegelse sammen
med motløshet og mørke

Gledesutbrudd under treet tas vare på
gjemmes i notatbøker og på PC
Vi ønsker å forsølve øyeblikket i åpen form
slik at ingenting stivner fast

Det er barnets fortjeneste
når noe blir til liv
Jublende nært
er det alltid der i oss – nærmere enn oss selv
Velsignet er barnet
som skaper bevegelse
i stemmeløse rom
og minner oss om
at vi kan være oss selv

Det er ventetid, og for meg er det av og til synonymt med ettertanke. For ventetid kan være så mye forskjellig. Det kommer helt an på hva vi venter på. Julegaver. Gode ord. Hjelp. Barnehvin julaften. Ensomhet. Latter. Tomhet. Fri fra jobb eller nattevakter. Som du ser av de siste blogginnleggene er det barnet som skaper mye forundring hos meg om dagen. Både barns frykt, glede og forundring. Barn får oss til å møte oss selv; til å åpne øynene, se ekstra nøye etter, ikke dømme for raskt, og gir språk til vår lengsel etter fellesskap; ord til vårt ønske om å kunne være og bli oss selv. Fullt og helt.