Langt der borte et sted.
Bodde jeg.
En dag. I midten av en høstmåned. Ble jeg borte.
Nå.
Er jeg konstant på leting. For å finne tilbake.
Hvis du spør meg hva jeg leter etter. Svarer jeg.
At jeg en dag vil ha et bilde å vise deg.
Frem til da.
Drømmer jeg om en begynnelse som allerede er her. I meg. Som en del av meg.
Det er bare det.
At de første bitene. Alltid er mindre synlige. Vanskeligere å se. Enn hele bildet.
Men jeg er her. Bit for bit. Er jeg her.

Kilde fotografi se Flickr.

For eit nydeleg bilete! Brunt og fint og eg vil òg gå i fjellet med bikini. Og tusen takk for kommentar som varma ganske bra på ein særskilt grå kvardag :)
Ja, bildet er helt fantastisk. Er ikke jeg som har tatt det, så da er det enkelt å skryte også:) Det er fint at kommentaren varma. Hverdagene kan bli ganske grå innimellom selv om jeg er ganske glad i de.
Så fin tekst og bilde:)
Tusen takk!
Håper du har gode sommerdager:)
Du er her.
Er det noe jeg er glad for så er det nettopp det!
Uansett hvor sterk eller svak, oppstykket eller hel du kjenner deg, så er du et fantastisk menneske, hele deg!
Og jeg er så glad for å kjenne deg!
Åshild
Åshild Påzil.
Du er så god!
Tusen takk for gode ord!
Jeg er så glad for å kjenne deg også!♫ ♬ ♫ ♬ ♫ ♬
Håper vi sees snart!
Maria