Dette innlegget hos Kristin Oudmayer – A curly life – inspirerte meg til å skrive et eget innlegg om temaet skam. Den vonde skammen. Det blir jo bare en liten bit akkurat i dag for emnet er stort. Komplekst. Jeg er glad du skal skrive en bok om dette temaet Kristin!

Skam er et begrep det ikke er lett å definere. Den er bevegelig. Tar ulik form eller forkledning. Samtidig er det også noe som er felles. Skammen gjør at vi ønsker å skjule oss. Tenker at jeg er feil. Burde være annerledes. Vi frykter at vi ikke blir tatt i mot når vi åpner oss. Viser oss frem. Kanskje fordi vi tidligere har opplevd å bli oversett. Avvist. Skam etterlater en opplevelse av å være innestengt. Kan gjøre at vi trekker oss unna fellesskap. Og ensomhet skapes. Livskraften stenges inne. Den får ikke utløp. Stemmen forsvinner. Og vi skjuler oss for andre.

Alle opplever vi større eller mindre grad av skam. Av den grunn vil det også variere hvor mye den dominerer livene våre. Hvor mye den ødelegger. Kanskje er det et tema det er tabu å snakke om. Skrive om. En tanke er at noe av det som kan bidra til å gi livskraften og nærværet rom, og bringe fellesskap tilbake i livene våre på, handler om å våge å vise seg igjen. Ta et steg om gangen. Tørre å bli møtt av andre mennesker. La oss bli sett. Ta i mot godhet og varme blikk. Det krever mot!

Jeg tror dette er et emne jeg kommer til å skrive mer om, og vil gjerne høre litt om deres tanker knyttet til temaet. Hva skam er. Hva som fører til skam og hvordan den kan gjøres mindre…

____________________________________

Med hendene foran ansiktet går du gjennom dagene. Våger ikke ta inn alle blikkene. Det er så mange som ser. Rett gjennom deg. Som om du ikke eksisterte. Du er redd de tenker at du ser rar ut der du går og ser ned. Den samme veien. Dag etter dag. Gjennom det samme krysset. Bortover fortauet av slitt asfalt. Ser ned på de samme, grønne skoene. Din store drøm. Er en dag. Å se opp. Og kjenne. At du tør. At det er godt.

Foto hentet fra Flickr. Kilde her.