Dette blogginnlegget består av tanker, ferskt tenkt. Ferskvare med andre ord. Jeg lurer på om du noen gang, på jobb, skole eller hjemme har blitt frustrert over små og store prosjekt noen gang? Det kan være nyttårsforsettet som gikk i vasken. En oppgave på jobb som du ikke gjennomførte slik du (i ditt kloke og stille sinn) hadde tenkt at du ville gjøre for å få størst mulig utbytte. Eller et mål om å bli tydeligere i møte med andre mennesker som rett og slett endte opp i en sausete røre hvor du forsvant mer for deg selv. Du kjenner kanskje igjen de tankene som kan komme når noe går annerledes enn det som var tenkt? Litt ufarlige tanker kan være: «Nei, nå går alt rett vest», » «Kunne ikke dette gått litt bedre – det er jo ingenting som går som det skal om dagen.» Andre tanker rammer oss litt hardere: «Dette får jeg visst heller ikke til å fungere», eller «Jeg er håpløs».
Spørsmålet mitt er: hvordan snur vi det vi kan oppleve som «nederlag», som kun ender med at vi tenker negativt om oss selv, til noe litt mer konstruktiv? Jeg tenker ikke at vi skal tenke falskt positivt; «Dette går så fint, så», eller «Det er alltid et lys i enden av tunnelen.» Falskt positive tanker fører i hvert fall ikke meg noe godt sted. Jeg blir bare enda mer frustrert. Mitt alternativ de siste ukene har vært å undre meg over om jeg, og kanskje også andre, i møte med denne typen tanker og opplevelser har en forståelse av at vi kun kan nå målet (kunnskap, fremdrift, engasjement) på ÉN måte. Kan det være slik at det finnes flere måter å dra lærdom på når noe ikke går som vi ønsket? Ja, det er et ledende spørsmål. Tygg litt på følgende tanke: Hvordan kan kunnskapen du tilegner deg under en «rett-vest-hendelse» gi deg viktig informasjon – vise deg en annerledes læringsbane enn du har reflektert rundt tidligere?
La meg ta nyttårsforsettet som gikk i vasken. Dette var kanskje ikke det forsettet som skapte mest motivasjon i deg? Hva med å ta en ny runde å tenke gjennom hva som faktisk skaper fremdrift og energi hos deg? Kanskje det er noe annet enn det alle andre gjør? Hva er dine motivasjonspunkter? Eller oppgaven på jobben. Kan det hende at du sitter igjen med en annen type kunnskap enn du selv hadde forventet? Du har kanskje fått kompetanse på hvordan håndtere konflikter? Eller sett at du både liker å gi og få tilbakemelding på den eller den måten. Hvem har sagt at ikke den kunnskapen er verdifull for deg, kollegaene dine eller familien din? Og det målet om å bli tydeligere som tilsynelatende bare ble rot. Kan det hende at andre rundt deg opplever deg som tydeligere selv om ikke du synes det selv? Hva ville skje om du spurte spesifikt om tilbakemelding for å høre hvordan andre opplever din tydelighet? Kort oppsummert lurer jeg på hvilke konsekvenser det får for tankene og følelsene våre å oppdage at det som ikke gikk som vi hadde tenkt, kan gi andre læringsbaner som handler om engasjement fremfor opplevelse av nederlag.
________________________
Fotoet er hentet herfra, er laget av Lisa Aisato, og gjengis med tillatelse.
Det er morgen. Jeg våkner tidlig. Oppdager at alt regnet som er meldt ikke har begynt å pøse ned fra himmelen riktig enda. Registrerer at det er ni varmegrader ute. Og snart november. Tenker på en artikkel fra i går som fortalte at det var mulig å gå på skitur i Oslomarka i slutten av oktober 2012. Er spent på hvordan det er å finne frem skia igjen. Det er høst, sommer og vår siden forrige gang. Tar en gåtur. Hører joggeskoa surkle i ukegammelt løv. Kjenner at det er bittelitt vanskelig å være tilstede, men lar det fare. Kommer hjem. Spiser frokost. Husker tilbake på fjellturen for to uker siden. Rolige gåturer med godt selskap. Varmen fra vedovnen. Sminkeløshet. Tenker at det bør prøves oftere. Både sminkeløsheten og fjellturene. Treverk og stillhet gjør godt. Alle varmegradene. Naturen. Sprakende farger. Jeg liker varme. Så går tankene til feiringen forrige helg. Gode og glade venner. Nydelig musikk. Mange inntrykk og uttrykk. Jeg synes det er fint at det av og til går an å skape minne-dører å gå inn selv om det ene øyeblikket går over i et nytt. Setter på ei plate med Tonje Unstad. Æ ror aleina. Stjernetyven.
